Eksempler fra IKT-undervisning i dagens skole

Læringsmiljø

IKT og læringsmiljø.


Elever er forskjellige når det gjelder måten de hurtigst og best oppfatter lærestoffet.
Vi skiller her mellom det visuelle mennesket, det auditive mennesket og det kinestetiske mennesket. Et vanlig læringsmiljø består gjerne av en blanding av visuelle, auditive og kinestetiske virkemidler. I dag finnes det mange multimediaprestasjoner og oppslagsverk
som utnytter fordelene med multimedia, og dermed kan informasjonsteknologien brukes til å tilfredsstille flere av elevenes sanser slik at undervisningen heller ikke her bare blir passiv.

Elevene bruker ofte data som kommunikasjonskanal. I tillegg bruker de gjerne internet som verktøy og kilde.

Lars Vavik har i tillegg skissert tre ulike designmodeller for et IKT-støttet læringsmiljø, hvor alle tre har ulik organisering og varierende studentansvar.

Leksjonsbasert utvikling: Lærer lager pensum som distribueres av webmaster til studentene.
Leksjonsbasert utvikling med tilbakemelding: Samme som punkt 1, men hvor studentene gir tilbakemelding til lærer.
Evolusjonær deltakerstyrt utvikling: Et nettverk av både lærer og studenter, hvor studentene i større grad har ansvar for å bygge opp eget pensum.


Kilde: IKT og læring, A. Eidsmo og L.Kolås, 2005

Pedagogisk programvare

SENTRALE LÆRINGSTEORIER I IKT

IKT og behaviorisme

I behaviorismen definerer man læring som en atferdsendring. Denne atferdsendringen kommer etter gjentatte repitisjoner av stimuli. Datamaskinen egner seg godt til dette ved:

• at den kan repetere oppgaver (drillprogrammer).


• teste kunnskaper etterhvert og dermed se om atferd blir endret (tester).

IKT og kognitivisme

Ved kognitiv læring organiseres de nye inntrykkene i forhold til de erfaringene vi allerede har (spiralprinsippet). Ved læring endres holdninger og atferd. IKT kan her brukes ved presentasjon av nytt stoff og nye inntrykk. Eksempler på dette gjennom IKT er veiledningsprogrammer (http://legacy.fronter.com/courses/fronter/kurs/introduksjon_html/), veivisere ("hjelperen" i Word) og introduksjoner. Ved kognitiv læring får en hjelp av programmer til å utføre bestemte operasjoner.

IKT og konstruktivisme

Ved konstruktivistisk læringsteori må informasjonsteknologien brukes slik at eleven selv konstruerer ny kunnskap. Simuleringsprogrammer og simuleringsspill (Sims) er eksempler på konstruktivistisk tankegang. Eleven bruker de kunnskaper som han har fra før og finner frem til løsninger på problemer og skaper dermed ny kunnskap.

Problembasert læring kan ha en konstruktivistisk tilnærming der IKT kan være et godt hjelpemiddel (..). Her kan valg av ulike verktøy gjøre det mulig å diffrensiere. Eleven vil da konstruere ny kunnskap. Her må det legges tilrette for innhenting av informasjon og ansvar for egen læring.

IKT og sosialkonstruktivisme

Dette handler om f.eks å være sosial på nettet og at det fungerer minimum toveis (noen svarer deg). En eller flere må være tilgjengelig på internett for kommunikasjon. Eksempler er MSN, IP telefon og fjernundervining (videokonferanse).

Kilde: IKT og Læring, A. Eidsmo og L. Kolås, 2005